Svartmeis er den minste av meisene våre, og er utbredt over store deler av landet. Den kan hekke i furu og blandingsskog, og unntaksvis i løvskog, men den foretrekker granskog. Den er ikke avhengig av store sammenhengende skogsområder, men klarer seg med skogholt og mindre treklynger. Svartmeis er hovedsakelig en standfugl, men hvis mattilgangen er dårlig, kan store grupper finne på å trekke vest- eller sørvestover i perioden august – oktober. Spesielt er det ungfugler som begir seg ut på trekk når næringsgrunnlaget svikter. Om sommeren spiser den hovedsakelig insekter, men på høsten består kosten mest av frø og bær, som den også hamstrer. Svartmeis er ganske vanlig ved fuglebrettet høst- og vinterstid, spesielt hvis den har gått tom for mat som den har hamstret. Hos svartmeisen er kjønnsrollene klart definert. Hannen presenterer forskjellige alternative reirplasser, men det er hunnen som til slutt bestemmer hvilket sted det blir. Hunnen står for reirbygging, ruging og varming av ungene. Hannen står for maten. Han mater maken både før og etter egglegging, og han bistår mating av ungene, samt generelt barnepass.
God helg!👋
Kjell Haugen
Den er den mest fortrolige fuglen på fôringsplassen. Den har sjelden tid til å vente, og er på brettet samtidig mens jeg fôrer.
Charlie
Ja både svartmeis og granmeis pleier å være veldig tillitsfulle. Utrolig hyggelig å oppleve! 🙂