«Lerka jubler høyt i sky» heter det i barnesangen, og det er kanskje et av de fremste kjennetegnene på sanglerka. Mens den stiger høyere og høyere på himmelen, synger den de vakreste triller på løpende bånd, før den daler langsomt nedover og til slutt faller som en stein mot bakken. Allerede i slutten av februar begynner de første sanglerkene å ankomme landet, og før oktober er over har de fleste forlatt oss igjen. I løpet av denne perioden kan de ha rukket å ta seg av flere kull. Den finnes som hekkefugl i alle landets fylker, men er mest utbredt fra Østlandet og langs kysten nord til Trøndelag. Noen individer kan også overvintre sør på Vestlandet, men de fleste overvintrer i Vest-Europa.
Sanglerka liker seg best i åpne landskap, spesielt jordbrukslandskap, hvor den kan holde utkikk etter predatorer mens den søker etter mat. Den spiser mest frø og insekter den finner på bakken. Reiret legges også på bakken, gjerne i en grop eller oppå en gresstue. Dette gjør at reiret er veldig utsatt for plyndring, og derfor er det ikke uvanlig at sanglerka kan ha fire-fem hekkeforsøk i løpet av en sesong. Vanligvis lykkes de minst én gang med hekkeforsøket, men det er ikke unormalt at de kan frembringe unger fra tre forskjellige kull.
God helg!
Legg igjen en kommentar