Krikkand er den minste av gressendene i Norge. Den finnes så å si over hele fastlandet, og er også påvist tilfeldig hekkende på Svalbard. Den forekommer ved ulike typer sjøer og våtmarksområder fra lavlandet til høyfjellet, oftest ved næringsrike vann med frodig kantvegetasjon. Paret samarbeider om å bygge reiret, som normalt legges godt gjemt ved et tjern eller vassdrag, gjerne nær vannkanten. Tidlig i rugeperioden forlater hannen familien og hunnen blir alene med ungene. Like etter klekkingen oppsøker hunnen og ungene nærmeste vann, men ungene kan ikke fly før de er omkring fire uker gamle.
De fleste norske krikkender forlater Norge for å overvintre i den sørlige delen av landene omkring Nordsjøen i perioden september-oktober. I løpet av april er de ofte tilbake, men egglegging skjer normalt ikke før mai-juni. I hekkeperioden består menyen hovedsakelig av akvatiske insekter, skjell og krepsdyr, mens utenfor hekkesesongen er det frø som er hovednæringskilden.
God helg!
Legg igjen en kommentar