Grankorsnebbens spesialdesignede nebb gjør den til en mester til å åpne kongler for å få ut frø. Ettersom kosten nesten utelukkende består av konglefrø, er grankorsnebbene stort sett på konstant vandring, bortsett fra i hekkeperioden. I gode frøår kan man observere arten over hele landet, også i områder uten gran. De hekker imidlertid vanligvis i granskog, men kan også bygge reir i furutrær. Reiret bygges som regel tett inntil trestammen i øvre halvdel av treet, noe som kan gjøre det vanskelig for oss å oppdage det. Tilgangen på frø er best på senvinteren, noe som gjør at grankorsnebben er avhengig av å fostre opp ungene under svært kalde forhold i februar og mars. Det kan være 10-20 minusgrader når eggene legges. Hunnen må varme egg og unger hele tiden, og er derfor avhengig av hannen for å gjennomføre hekkingen.
Det tar flere uker før nebbet til ungene vokser i kryss, og gjør det mulig å håndtere konglene på egenhånd. De er derfor avhengige av å bli matet av foreldrene de første ukene etter klekking.
God helg!
Legg igjen en kommentar